|
Sterkvin/hetvin er vin tilsatt brennevin. Ved å tilsette
brennevin i vinen beskyttes den mot bakterier på grunn av den høye
alkoholstyrken. Man antar det er grunnen til at man startet med å tilsette
brennevin. Naturlig gjæring av vin stopper ved en alkoholstyrke på ca. 14 %.
For å få en høyere alkoholprosent tilsettes brennevin under gjæringsprosessen
eller etter at den er avsluttet. De fleste sterkviner ligger rundt 18-22 %. I
Norge klassifiseres drikke med alkoholstyrke på 14-22% som sterkvin.
Hetviner kan deles inn i ekte og aromatiserte hetviner. Sherry, portvin
og madeira er de mest kjente ekte hetvinene. Det er viner som helt eller
delvis er ferdig gjæret før de tilsettes brennevin for å få en høyere
alkoholstyrke. Vermut og aperitiff er eksempler på aromatiserte hetviner. De
er normalt en ferdiggjæret svakvin som tilsettes brennevin, aromastoffer,
søtningsstopp (som regel sukker) og eventuelle fargestoffer.
Advocaat
Eggelikør er en blanding av eggeplommer og brennevin og eventuelle
søtningsstoffer. Har en alkoholstyrke på 13-18%.
Angelica
Ligner portvin på smaken. Er en søt hvitvin som er tilsatt brennevin. Lages i
California av den blå Missionduren. Skinne fjernes før gjæring.
Californisk Tokay
Det er lokal portvin og sherry som er tilsatt angelica. Har ingen forbindelse
med ungarsk tokay.
Commandaria (St. John)
Den har fått navnet sitt etter gamle korsfarere og er en brun dessertvin som
er tilsatt litt brennevin. Den er verdens eldste "vinmerke" og er
laget på åssidene ved Troodos-fjellene på Kypros siden 1200-tallet.
Madeira
Navnet betyr "tre/skog" på portugisisk. Vinen lages på Madeira som
er en vulkansk øy vest for Marokko. Den ble oppdaget av portugisere på
1400-tallet og den tilhører fortsatt Portugal. Druene presses og gjærer i 2-4
uker. Deretter sprites den opp til 16-18% med druebrennevin. Vinen blir nå
lagret på fat eller tanker i minst 30 måneder ved ca. 55°C.
Charles II forbød eksport av europeisk vin til koloniene i Amerika på
1700-tallet. Madeira ligger ikke i Europa og engelske vinhandlere fant raskt
ut at de kunne bruke det som utskipningshavn. Under overfarten over
Atlanteren forandret karakteren på vinen seg betydelig. Det kom antageligvis
av sola som stekte ned på dekket under overfarten. Vin som skulle selges i
Europa ble siden sendt tur/retur Vestindia. For å slippe den lange reisen
utviklet man estufametoden for å etterligne forholdene under overfarten.
Det skilles mellom fire typer madeira:
- Bual og Malmesey. Typiske dessertviner som er
oppkalt etter druene de er laget av. Malmesey er søtest.
- Sercial. Lages av sercialdruen som vokser høyt oppe og
plukkes sent på året. Dette er den letteste og tørreste typen og har ikke mye
til felles med andre madeiraviner. Brukes ofte som aperitiff.
- Verdelho. Gyldenbrun og søt. Anses ofte som den beste
kvaliteten.
Malaga
Laget etter portvinsprinsippet, men er noe søtere enn de søteste sherryer og
portviner. Den er søtet med fordampet, ugjæret druesaft som er kokt inn til
den er sirup med mørk brun farge. Stammer fra det sydøstre Spania.
Marsala
Den Marsala vi kjenner i dag er utviklet av engelskmannen John Woodhouse i
1770-årene. som solgte vin til den engelske flåten. Det er hvitvin fra
Sicilia som er tilsatt brennevin. Den har en brent sukkersmak som kommer av
fordampet druesaft blandet med frisk saft og brandy. Det finnes også en tørr
variant som kaller virgen.
Moscatel de Setubal
En hvitvin fra Lisboa i Portugal som er tilsatt litt brennevin. Den modnes på
tretønner i opptil 25 år og har en nesten krydret smak.
Portvin
Portvin produseres nordøst i Portugal i fjellområdene ved elven Douro. Vinrankene
vokser i bratte terrasser med brun skiferjord og vinen lages av mer enn
tretti tillatte druesorter. Bare 1/3 av vinen som lages i Douro er portvin.
Resten blir vanlig bordvin. Kontrollen på portvin er strengere enn de fleste
andre viner. Instituto do Vinho Poroto tester all portvin i laboratorier og
sertifiserer dem. Ut fra etikettene kan man lese følgende:
- Vintage Port. Årgangsvin. Vin fra ekstra godt på tappes på
flasker etter to år, men er ikke ferdig før eter ti år. Må dekanteres før
bruk for å skille vinen fra bunnfallet.
- Blended Port. Ikke så ulik vintage port, men er en blanding
av flere årganger. Må også dekanteres før bruk for å skille vinen fra
bunnfallet.
- Ruby. Rubin. En blanding av unge røde portviner. Lagres i
fire år på tønne og er drikkeklar straks den er tappet på flaske.
- Tawny. Gylden. Blanding av portviner som er lagret på tønne
over lengre tid. Vanligvis mellom 7 og 25 år. Mister rubinfargen og får en
gyllen bruntone under lagring. Drikkeklar straks den er tappet på flaske.
- White Port. En hvit portvin er laget av grønne druer. Er
normalt svært søt, men fåes også som aperitiff.
- Late bottled Port. Årgangsvin med noe lavere kvalitet enn
vintage. Lagres på fat og tappes etter 4 - 6 år. Drikkeklar straks den er
tappet på flaske. Etiketten skal inneholde lagringsår og tapningsår.
Sake
Kommer fra Japan og er egentlig ikke vin. Lages av ris som kokes og
gjennomgår en gjæringsprosess. Den blir så filtrert og lagret på fat.
Serveres varm i porselenskopper og smaken kan minne om bjerkesaft. Har
normalt en alkoholstyrke mellom 12 og 16 %.
Sherry
Sherryen kommer fra Andalucia sydvest i Spania. Den ble laget slik vi kjenner
den allerede på 1700-tallet og nå produseres det årlig over 200 millioner
liter sherry. Sør-Afrika, Australia, Kypros og England lager også viner som
ligner svært på sherry. I England er Bristol senter for produksjon av
sherrylignende vin som lages av importert druesaft eller vin.
Consejo Regulador de la Denominacion de Origin Jerez er et eget kontrollorgan
som kontrollerer at de strenge reglene for produksjon og salg av sherry blir
fulgt. Vi har følgende forskjellige typer sherry:
- Fino. Den lyseste, tørreste og letteste typen. Har en
særpreget produksjonsmetode. Hver høst og vår utvikles det hvite partikler,
flor, i de åpne fatene. De stammer fra gjærsoppene i vinen og er levende
mikroorganismer som ernærer seg på enkelte stoffer i vinen. Vinens karakter
endres og florperioden har svært stor betydning.
- Manzanilla. Det er fino fra Sanlucar de Barrameda, men har en
karakteristisk saltsmak som man antar skyldes sjøluften.
- Amontillado. En videreutviklet fino som utvikles med flor.
Den får mer fylde og farge og en nesten nøtteaktig smak med alderen. Den blir
ofte noe søtet, men det fins også tørre kvaliteter.
- Oloroso. Den er mørk, fyldig og noe tyngre. Den fins i
halvtørr og tørr kvalitet. Utvikles uten florpartikler.
- Cream sherry. Lages på basis av olorosovin og er en søtet
rund og fyldig sherry. Får ofte et rosinlignende preg.
Tarragona
Kommer fra Catalonia i Nordøst Spania og er en søt rødvin tilsatt brennevin.
Vermut
Navnet kommer fra "warmut" som er tysk og betyr malurt. Vermut er
den sterkvinsgruppen som har størst salg i Norge. Den skiller seg fra all
annen vin ved at den ikke er fra et bestemt sted og har ingen bestemmelser
for produksjon. Det er heller ingen årgangsviner. Den første vermut slik vi
kjenner den ble produsert i Torino i Italia av Antoni Carpano i 1786. Den
heter i dag Punt e Mes. Italia og Frankrike er de to store landene for
vermutproduksjon. Fransk vermut er alltid tørr og hvit. Italiensk vermut
produseres i fire varianter:
- Extra Dry. En hvit, tørr vermut laget på
hvitvinsbasis. ligner fransk vermut.
- Rosso. Er rød og søt, laget på hvitvinsbasis og
farget med sukkerkulør.
- Bianco. Er hvit og søt, laget på hvitvinsbasis,
italiensk type.
- Rosé. Søtlig og noe mindre aromatisk enn de andre.
Laget på rosévinbasis. En forholdsvis ny type vermut i Italia.
I dag produserer franskmennene viner som tilsvarer de orginale italienske og
Italia produserer fransklignende vermut. De mest kjente merkene er Martini og
Cinzano fra Italia og Noilly Prat fra Frankrike.
|